Oktoberfotografen (2014) – Bjørn Wang

Pastor Wang på romjulstreff. Foto: Geir Ertzgaard

Bjørn er en fersking som fotograf. De første følelsene med GAS* fikk han for litt over to år siden, og siden den gang har han hatt en galaktisk utvikling som fotograf, og mengder av utstyr har funnet veien inn i og ut av hans stadig voksende fotosekk. Fotointeressen har også ført til opprettelsen av bloggen «Pastor Wang – forhåpentligvis noe både for øyet og tanken» hvor han villig deler sin interesse med oss heldige lesere.

Det er spennende å se hvordan en «Newbie» utvikler seg til å bli en stødig fotograf med en trygg sans for det gode motiv. Derfor var det helt naturlig å be Bjørn om å fortelle om sin utvikling som fotograf på oktobermøtet i Lukkertid. Der ble vi presentert bilder fra familieselskaper, jobbturer til Uganda og familieturer til Bolivia, så det ble en spennende reise innover og utover i fotograflivet til Pastor Wang. Her er hans fotofortelling med egne ord:

Hvorfor holder jeg på med foto? Fordi det er gøy!

Jeg ser av bildene mine at jeg vel egentlig begynte å finne ut av det i mai/juni 2012. Det var rett før jeg ble 40 år, og jeg hadde i utgangspunktet ønska meg kunst til 40-årsdagen. Men så var tenkte jeg at jeg måtte ha en hobby. Å ha kanskje ett kunstbilde på veggen var vel ingen hobby akkurat. Jeg har vært veldig fokusert på jobb og utdanning i mange år, og hadde behov for å koble av med noe helt annet enn det jeg driver med til daglig.

En annen grunn er at jeg hørte folk, deriblant kona mi, kommentere ”det var et fint bilde” osv. Ikke mine bilder, alstå. Så jeg begynte å lure veldig på hva er et godt bilde? Hva er det du ser, som jeg ikke ser? Er det å vurdere et bilde kun subjektivt, eller finnes det objektive kriterier på hva som gjør et bilde godt? Hva er kvalitet i denne sammenhengen? Jeg hadde ikke peiling. Fram til da hadde jeg betraktet, og uttalt offentlig også, at jeg så på foto som utelukkende dokumentasjon – at et foto skulle kunne fortelle hvem som var hvor og gjorde hva.

Jeg så jo selv at det var en del bilder jeg likte bedre enn andre, men strevde med å finne ut hva det var som gjorde at jeg likte dem. Var det hva/hvem som var avbildet jeg likte, eller var det måten bildene var tatt på som gjorde dem interessante?

Så noe av det første var å lære seg det grunnleggende angående eksponering. Jeg fant noe på nettet, men det beste fant jeg faktisk i bøker på biblioteket.

Disse var veldig greie fordi de viste med veldig enkel tekst og illustrerende bilder forskjellen på sensorstørrelse, eksponeringstrianglet iso, lukkertid og blender gjør, og hvilke effekter det gir. Om eksponeringstriangelet. Manuell innstilling i forhold til blender- eller lukkerprioritert. Jeg leste om over- og undereksponering i forhold til motlys, bruk av stativ, filter, nattfotografering og mye av dette grunnleggende tekniske.

Så begynte jeg å få litt dreisen på eksponeringa etter hvert. Jeg kom over en god del brukte objektiv, prøvde ut ulike fokallengder, zoom vs fastoptikk og så videre. Jeg har etter hvert landa på at jeg klarer meg med noen lyssterke fastobjektiv. Jeg vil klare meg fint med 24/28mm, 35mm, 85/90mm og kanskje ~135mm-ish i fullformatstermer.

Så var det dette med komposisjonen, da. Hørt om ”The rule of thirds”? Det gyldne snitt, eller hva det heter – at bildet er mest balansert når høyden er 2/3 av bredden på et bilde, og at fokus bør være på et av ”kryssene” når bildet deles inn i 9 ruter. Det er mange meninger om det, og ingen regel uten unntak. Men det er greit å vite om når en driver og øver seg. Men her er det vel mest unntak, tror jeg.

En annen ting: Ta et skritt til siden, sette meg på huk, leke med ulike perspektiver. Hvordan skal dybdeskarpheten være?

Så, hvilke bilder tar jeg? Det går i en blanding av folk/portretter, landskap og til en viss grad noe gatefoto. Har ikke helt landa ennå. Jeg syns det er en utfordring å ta bilder av fremmede. Skal jeg spørre eller ikke, hvordan få det til å virke naturlig?

Svart-hvitt, farge eller både-og? Heller ikke godt å si. Hvorfor velge? Det spørs hva det er bilde av, hva jeg ønsker å få fram i fra gang til gang.

Inspirasjonskilder… De er mange. Ivan Holmedahl, Henri Cartier-Bresson, Robert Capa, Sebastiao Salgado for å nevne noen. Men det siste året etter at jeg ble med i klubben, hatt noen fotoprater med Geir og andre, fått noen gode tilbakemeldinger på bilder jeg har lagt ut – ja da øker det frimodigheten og gleden ved å dele.

Jeg har ennå mye å lære. Veldig mye. Derfor er det gøy å være med i Lukkertid.